De gode intensjonene har ofte ikke blitt realisert. De profesjonelle aktørene som jobber med bestilling, planlegging, oppføring og drifting av bygninger har bestandig hatt gode hensikter om å oppfylle anerkjente krav til godt inneklima, rasjonell bruk av energi og rimelig økonomi. Dessverre, ser vi at tilstandene i de ferdige bygningene i altfor mange tilfeller avviker fra de fremsatte kravspesifikasjonene. Årsakene til dette kan ligge enten i prosjekteringen, i utførelsen, eller i driften, eller i flere av delene.
Årsakene til problemene kan være så mange, men resultatet blir det samme:
• Bygninger med ukomfortabelt eller helsefarlig inneklima.
• Bygninger med stort energibruk, effektuttak og miljøbelastning.
• Bygninger med høye driftskostnader og lav produktivitet for brukerne.
Bedre kvalitetssikring av arbeidet både under prosjektering, bygging og drift er nødvendig for å få bukt med problemene. Krav om energisertifisering og regelmessig inspeksjon av kjel- og klimaanlegg aktualiserer arbeidet med kvalitetssikring.
 |
| Illustrasjon av kontinuerlig funksjonskontroll |
Kontinuerlig funksjonskontroll
Kontinuerlig funksjonskontroll utføres ved systematisk å følge bygget og dets tekniske installasjoner helt fra idéfasen, via prosjektering og bygging og frem til bruksfasen og den daglige drift. Det innebærer planmessig lagring og analyse av informasjon som i første omgang vil gi en indikasjon om det finnes noen feil. Videre kan dette kombineres med lagrede data om tidligere tilstander og de beregnede forventede utviklinger, for å finne ut hvilken komponent som forårsaker feilen. En avansert matematisk behandling av informasjonen vil gjøre det mulig å foreta både deteksjon og diagnostisering av feil på en automatisert måte.
Den mest fokuserte fordelen med kontinuerlig funksjonskontroll er redusert energibruk, men det eksisterer også andre, som:
• Bedre samhandling mellom planleggere, entreprenører og driftspersonell med bedre tids- og kostnadsstyring under prosjektering og bygging.
• Bedre innendørs luftkvalitet, termisk komfort, redusert sykefravær og økt produktivitet under bruk.
• Effektiv drift til redusert drifts- og vedlikeholdskostnad.
Fremskritt innenfor måleteknikk, matematisk modellering, simulering og datateknikk gir mulighet til utvikling av et helt nytt system for kvalitetssikring av levert funksjon. I siste instans vil dette danne grunnlag for utvikling av en ny generasjon av SD-anlegg.
 |
| Kontinuerlig funksjonskontroll gjennom bygningens livsløp |
Forskings- og utviklingsprogram for bransjen
Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (PFK) har som mål å bidra til at kontinuerlig funksjonskontroll blir en naturlig del av byggeprosessen og ledelsen av drift og vedlikeholdsaktivitetene. Gjennom PFK finner bransjen, i samarbeid med FoU-miljøet, løsninger på felles utfordringer og omsetter dette til praktisk anvendelige resultater og bidrar til økt kompetanse både innenfor forskning og utdanning, men også hos bransjen selv.
PFK er et bransjeforskningsprogram med bedrifter og organisasjoner som medlemmer. Geminisenteret Energiforsyning og klimatisering av bygninger ved NTNU og SINTEF er den utførende enhet. PFK ble startet i 2005, har støtte fra Norges forskningsråd fra 2007, og skal vare til 2011. Medlemmer er i skrivende stund: Telenor Eiendom, Statoil Eiendom, Statsbygg, Enova SF, Pro Teknologi, Forsvarsbygg og Gunnar Karlsen AS, mens flere andre vurderer å slutte seg til. (www.sintef.no/pfk)
Strategien er å videreutvikle og tilpasse metoder kjent fra egen og andre bransjer, samt fra internasjonalt samarbeid for å oppnå de ønskede faglige mål. PFK består av flere avgrensede aktiviteter, deriblant tre PhD-studier. Den første, med tittel ”Kontinuerlig funksjonskontroll av klimasystemer i bygninger for bedre ytelse” vil bli presentert i løpet av våren 2008.
Nyutviklede prosedyrer skal testes i praksis
En norsk ”Modell for gjennomføring av kontinuerlig funksjonskontroll” skal snart testes på noen utvalgte bygg. Modellen setter opp et rammeverket for etablering av kontinuerlig funksjonskontroll i byggeprosjekter, den inneholder felles verktøy som sørger for systematisk informasjonshåndtering og den skaper en tettere dialog mellom alle aktørene i prosjekter.
Her er det ikke mening å innføre kontinuerlig funksjonskontroll som en egen tilleggsprosess, men å systematisere dagens praksis slik at alle aktørene beholder oversikten i en komplisert og hektisk byggeprosjekt. Det samme gjelder driftsfasen, hvor oppgavene som allerede ivaretas systematiseres med klare mål og oppfølging av avvik. Når modellen blir endelig utviklet til praktisk bruk i prosjekter, vil den danne basis for en ny norsk eller internasjonal standard.
Helhetssyn
De nyeste teknologiske fremskrittene gir nye muligheter for å sikre kvaliteten på bygg og tekniske installasjoner. Kontinuerlig funksjonskontroll er en prosess som sikrer at ytelser blir som til enhver tid forutsatt. Målet er å sikre avtalt inneklima, energibruk og økonomi gjennom planlegging, design, produksjon og bruk av bygningen. Dette kan bare oppnås gjennom en helhetlig tenkning og handling.
Referanser:
”Smarte energieffektive bygninger”, Tapir Akademisk Forlag, 2007, ISBN 978-82-519-2237-1, Artikkel: Smart drift, V. Novakovic, side 45-54.
Om forfattere
Vojislav Novakovic er professor i energiøkonomisering ved Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU og faglig ansvarlig for Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (PFK).
Frode Frydenlund er forsker ved SINTEF Energiforskning AS, Energiprosesser og prosjektleder for Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (PFK).
Tips: Mob. +47 480 68 283 // Tips på e-post: