Bugården svømmehall er etter norske forhold et stort kommunalt anlegg, bygget for nærmere 30 år siden.

Sandefjord kommune - Bugården svømmehall:

Evaluering av 10 år med energioppfølging

Energibruk i bad er et lite kartlagt område innenfor forvaltning av idrettsanlegg i Norge. Ved NTNU, Senter for Idrettsanlegg og Teknologi gjennomføres et prosjekt for å kunne fastsette kriterier for god energibruk i slike bygninger.
2011-12-14
Ventiler TA

Fagartikkel 3 av 3: Vannmengdene må være kompatible i systemets grensesnitt

Tre vilkår må oppfylles for å gi perfekt hydronisk regulering

VVS-forum har publisert omfattende fagartikler om hva som kreves og må oppfylles for å gi en perfekt hydronisk regulering av vannbårne systemer i bygninger.
1. Prosjektert vannmengde må være tilgjengelig for alle terminaler
2. Differansetrykket over reguleringsventilene må ikke variere for mye
3. Vannmengdene må være kompatible i systemets grensesnitt
Nr. 3 -Vannmengdene må være kompatible i systemets grensesnitt.

3. Vannmengdene må være kompatible i systemets grensesnitt
2011-11-25
- Selv om bygningsenergidirektivet har innført ”nær null energi” som begrep, er siktemålet for en del aktører ”0-energi” bygg. Det norske PowerHouse går endog lenger og planlegger et pluss-energi bygg i Trondheim, sier seniorrådgiver Tore Wigenstad i Enova SF

EU sitt bygningsenergidirektiv/revisjon gir oss klare føringer, sier seniorrådgiver Tore Wigenstad i Enova SF:

Framtidens bygg

TEK 10, lavenergi, passivhus og nå ”framtidens bygg”. Mange begreper hvorav de tre første har sin energidefinisjon. Hvilken energiytelse framtidens bygg vil inneha er ennå ikke fastsatt.
2011-11-21
- Selv om bygningsenergidirektivet har innført ”nær null energi” som begrep, er siktemålet for en del aktører ”0-energi” bygg. Det norske PowerHouse går endog lenger og planlegger et pluss-energi bygg i Trondheim, sier seniorrådgiver Tore Wigenstad i Enova SF

EU sitt bygningsenergidirektiv/revisjon gir oss klare føringer, sier seniorrådgiver Tore Wigenstad i Enova SF:

Framtidens bygg

TEK 10, lavenergi, passivhus og nå ”framtidens bygg”. Mange begreper hvorav de tre første har sin energidefinisjon. Hvilken energiytelse framtidens bygg vil inneha er ennå ikke fastsatt.
2011-11-21
FIG 1. Beregnet utvendig overflatetemperatur gjennom året (8760 timer) på en takflate i Trondheim som funksjon av tid (timer) med absorpsjonsfaktor (solar absorptivity) på henholdsvis 0,9 (mørkt takbelegg) og 0,1(lyst takbelegg)

– en selvmotsigelse eller et potensial for energisparing?

«Cool Roofing» i nordisk klima

En studie som er gjort innen forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) viser at takbeleggets farge og absorpsjonsfaktor har liten betydning på himlingens overflatetemperatur, og dermed liten påvirkning på energibehovet til kjøling for en godt isolert bygning i nordisk klima.
2011-11-15
Siv.ingeniør Sigurd Hoelsbrekken, Byggesak Norge

Ren og ryddig byggeprosess viktig for inneklimaet

Formålet med rent bygg er å sikre et godt inneklima. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for en ryddig arbeidsplass, hvor materialene lagres tørt, skjerming av fuktømfindtlige materialer mot nedbør,uttørking av fukt, og ikke minst lukke bygningen i tidlig fase slik slik at nedbør ikke kommer inn.
2011-10-26
Jørn Stene: Fleksibiliteten mht. installasjon har ført til at produsentene satser mye på videreutvikling av uteluft/vann-varmepumper, og det vil på sikt gi mer energieffektiv og robust teknologi.

Det er fortsatt forskjell på varmepumper

Varmepumpeanlegg som utnytter varmekilder av "høy kvalitet", dvs. berg, grunnvann, sjøvann og jord samt avtrekksluft og gråvann, har mange fordeler i forhold til uteluft/vann-anlegg.
2011-09-30
Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis på Energi- og prosessteknikk,

Helse i den grønne økonomien – riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø

Riktig valg av tiltak mot klimaendringer kan også fremme helse!

WHO har utredet helseeffekter av klimatiltakene som er fremmet av FNs klimapanel for byggsektoren. Det er i bygningssektoren vi finner de beste mulighetene for raske, lønnsomme og effektive tiltak for å redusere klimautslippene.
2011-09-29
Hannes Lütz, produktsjef hos CentraLine, Honeywell GmbH.

Sertifisering av miljøvennlige bygninger, illustrert gjennom LEED

Rollen til byggeledelse og bygningsautomasjon

I løpet av levesyklusen produserer bygninger store mengder CO2-utslipp, som kan reduseres betydelig gjennom bærekraftige byggeteknikker og energisparende renovering.
2011-09-20
Eirik Ask, Senior rådgiver/avdelingsleder og Gro Sjøberg i Unilabs Telelab, Miljømikrobiologi i Skien er sterkt uenig med IRIS,Stavanger i at sjokkoppvarming ikke tar knekken på legionellabakterier.

Eirik Ask i Unilabs uenig med IRIS:

Sjokkoppvarming løser legionellaproblemer!

Viser til artikkel i VVS-forum 5.september med overskriften ”Sjokkoppvarming løser ikke legionella”. Artikkelen referer til forskning utført ved IRIS (International Reserach Institute of Stavanger) som ”beviser” at sjokkoppvarming ikke tar knekken på legionellabakterier.
2011-09-08
Ved planlegging av tekniske rom er det viktig at det dimensjoneres slik at det er god plass til inntransport av selve aggregatet, og til fremføring av kanaler og rør og til vedlikehold. Godt vedlikehold er nøkkelen til god økonomi over tid.

Fagartikkel nr.2: Ventilasjonsproblemer i svømmehaller

God luftfordeling og mange luftvekslinger viktig

Riktig innblåsning- og avtrekksystem er viktig for ikke å ødelegge driftsøkonomien og klima. Feil ved luftfordelingen kan gi fuktskader, kondensproblemer, økt fordampning. For å få riktig ventilasjon i svømmehallen må luften fordeles over så mange ventiler som mulig, helst på en langside og en kortside ved vindusrekken.
2011-09-06
Menerga har over 30 års erfaring med avfuktning i svømmehaller og har opparbeidet seg mange erfaringer som er gjort gjennom en rekke prosjekter, deriblant Moldebadet som vi ser på bildet her.Foto: Menerga

Fagartikkel 1 av 2.

Ventilasjonsproblemer i svømmehaller

Det finnes en rekke svømmehaller i Norge, store og små, fra private til store badeland. Felles for de alle er at de må tåle en permanent høy fuktbelastning, og må ventileres for å få et godt inneklima, både for de badende, betjeningen og ikke minst for selve bygget.
2011-09-02
Administrerende direktør Vegard Ottesen , Interfil AS

Hva har skjedd og hva skjer ?

Testing og klassifisering av filter

I dag brukes det ulike standarder for testing av ventilasjonsfiltre i Europa og Amerika. I tillegg finnes det enkelte nasjonale standarder i Asia. Nå arbeider den internasjonale standardiseringsunionen ISO for å få en felles, internasjonal standard. Veien fram er lang.
2011-08-25
MATRIX-Living er en ny femetasjes boligblokk hvor det er benyttet miljøvennlige bygningsteknologier og et nyskapende energikonsept.

Boligventilasjon i Tyskland:

Null energiforbruk er målet fra 2019

Eksperter i mange land arbeider med en rekke idéer for å nå målet om null energibruk i bygninger fra 2019. Et eksempel er et leilighetskompleks i Berlin. Dette følger opp Eus energidirektiv, på forskudd.
2011-06-28
Sverre B Holøs fra Sintef Byggforsk er en av artikkelforfatterne av denne fagartikkelen.

Oppgradering til passivhusstandard

SINTEF Byggforsk arbeider kontinuerlig med utvikling av gode tekniske løsninger for oppgradering av eksisterende bygningsmasse til passivhus og energieffektive bygg. For å kunne anbefale virkemidler og metoder for å få denne kunnskapen ut til beslutningstakerne, satser vi også på prosjekter som studerer beslutningsprosesser.
2011-06-20
Utviklingsingeniør Kim Espen Nyhus (t.v.) og daglig leder i OptoSense Terje Hanserud.

Mot bedre behovsstyrt ventilasjon?

Både praktiske målinger og energisimuleringer viser at man med god behovsstyring basert på CO2 og temperaturmålinger kan spare så mye som 30-40 kWh/m2/år på ventilasjon, luftoppvarming og luftkjøling uten at det går på bekostning av inneklima.
2011-06-09
Kommentar av Daglig leder Mats Eriksson i VKE.

Kravene i TEK til ventilasjon i boenhet må bygges på samme lest som for yrkesbygg

Kravene til boligventilasjon må skjerpes

TEK 10 Kapittel 13. Miljø og helse, skal sikre at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi, i tillegg til å forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse.
2011-05-10
Sverre B. Holøs,Seniorforsker Energi og Miljø i Sintef Byggforsk er artikkelforfatter sammen med Jonas Holme,Seniorforsker Bygningsfysikk,Sintef Byggforsk.

Passivhusene kommer – er de tekniske fagene klare?

Det er bred politisk enighet om at en mer energieffektiv bygningssektor er et viktig virkemiddel både for en bedre forsyningssituasjon for strøm og for å nå våre klimamålsetninger.
2011-03-03
Forskningsleder Berit Time er sammen med Sverre Holøs og Kim Robert Lisø artikkelforfattere av den fagartikkelen om passivhus.

Innemiljø i passivhus og andre hus - vet vi nok ?

Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres.
2011-04-12
Illustrasjonsfoto.

Det 4-årige forskingsprosjektet LECO er inne i sitt avsluttende år:

Energieffektive næringsbygg for fremtiden

På tross av mål om redusert energibruk gjennom forskriftskrav og det faktum at bygningsteknologi og installasjoner stadig forbedres og effektiviseres, virker det ikke som om tiltakene har hatt effekt når det gjelder yrkesbygg.
2011-04-11
Rammebetingelsene for klimatilhar har vært langt bedre i Sverige enn i Norge, ifølge ny rapport fra Cicero. Illustrasjon: VVS-Forum.

” Kommuner og klima – en sammenligning mellom Norge og Sverige”

Ny rapport knuser norske kommuners miljøvilje

Fokus på å bruke kommunen aktivt i klimapolitikken har vært sterkere i Sverige. Å være tidlig ute synes å karakterisere svensk klima- og miljøpolitikk, i motsetning til i Norge.
2011-04-06